Dagens lille historie

THE COURT:

Now, as we begin, I must ask you to banish all present information and prejudice from your minds, if you have any.

Q. Did he pick the dog up by the ears?

A. No.

Q.What was he doing with the dog's ears?

A. Picking them up in the air.

Q. Where was the dog at this time?

A. Attached to the ears.

Dagens lille høydepunkt.....

Regelverk i agility

Etter det første utestevnet i agility denne helgen, må samtidig takke arrangøren for en flott stevneplass. Fine turmuligheter og på toppen ett deilig vær. Og kunstgressdekket var supert.Ja, hva kan det da være å klage på.

Er agilitysporten blitt sånn at man skal ha 2 meters bein eller være i sin beste ungdom for å kunne utøve denne sporten??

For sånn som endel av banene i ringen for de store hundene var denne helgen, må jeg si at noen dommere setter seg selv over regelverket i agility.

For i regelverket står det at "Avstanden mellom hinderne SKAL være 5 - 7 meter.

Og i flere av banene var denne avstanden ikke fulgt, på sitt værste målte jeg 10 meter mellom hinderene.

Er det ikke lenger noe hensyn til den farten en hund kan få og skader som kan oppstå?

Jeg spør fordi denne sporten skal jo være for alle, uansett fart, rase og alder....

Men sånn som noen dommere mener, at de kan bryte regelverket for å oppnå mest mulig fart og så nesten brette hunden til å ta en krapp sving, ja da syns jeg at de viser lite ansvar. Og at de muligens bør teste endel av sine baneoppsett på egne hunder før de settes ut i livet. Men så er det jo det også sånn, at mange av dommerene ikke har egne hunder de går/løper agility med. Og det betyr igjen at de ikke selv trenger å sette seg inn i hundens fysikk for å klare endel av disse umulige oppgavene de setter? Og samtidig mener de at hundene ikke er gode nok? MEN DERSOM DET ER ETT STORT ANTALL SOM IKKE KOMMER IGJENNOM ELLER DISKER, KANSKJE DE BØR LÆRE AV DET OG PRØVE.... Å SETTE NOEN ANDRE LINJER. Var denne påsken i Sverige og konkurerte og man kan se på de dommerene som brukes at de selv er aktive utøvere. For banene er tekniske, har fart og man kan utøve sporten uansett om man har lange bein eller er over 40... Og det syns jeg flere dommere bør se på, og de bør absolutt utvikle seg med sporten ikke sitte med egne ideer om hvordan de mener sporten skal være. For når man reiser ut i andre land finner man helt andre baneoppsett enn de som er i Norge. Klart vi har dyktige dommere i Norge, men de brukes desverre så alt for sjelden. Og kanskje vi bør se litt over grensen for å finne noen andre dommere enn de 2-3 som brukes gjennom hele året i Norge.

Og hvis man ser på antall skedede hunder i dene sporten, kan man bli redd. For mange av de beste? hundene har skader og er stadig halt eller har skader i rygg?? HVORFOR??

Jeg kan aldri få lange raske bein, den tiden er forbi, har sluttet å vokse, ihvertfall i lengden.

Kondisjonen kunne man klart gjort noe med, men jeg velger å ha den kondisjonen jeg har.

Ja, hunden min er rask nok til å hevde seg i det store selskap, men jeg vil alikevel kose meg uten å sette de store målene som landslag osv., det kunne man også skrevet en bok om?

Men jeg vil at banene skal være slik at man ikke ødelegger hundene fordi dommeren ikke følger regelverket.

Og jeg har bestemt meg. at neste gang skal jeg rapportere dommeren som bryter regelverket til NKK, for det har vi full rett til. Men jeg syns at ett regelverk bør være det minste kravet en dommer skal være oppdatert på. Hvis jeg som utøver klarer å følge mine regler og betaler for å delta på stevnene så bør arrangøren sørge for at dommeren kan sin lekse. For denne sporten koster som alle hobbyer gjør, og klart vi kommer til å diske, feile og gå feilfrie løp. Men KJÆRE DOMMERE FØLG REGELVERKET, det er alt jeg ber om.

MEN HELGEN HADDE MANGE GODE LØP Å BY PÅ?? MEN DET BLE LITT STANG UT. FORDI JEG SOM SAGT IKKE ER BYGGET TIL Å LØPE SIDE OM SIDE MED MINE HUNDER. Men dersom jeg hadde hatt 2 meters bein og vært 25 år, så ville jeg hatt 1 seier i hopp 2 og ett feilfritt løp med Bårdie i hopp 3. Men MacGyver debuterte i klasse 3 agility og på søndag ble det 2.plass med Cert. Så jeg er storfornøyd.

Geir var jo med hele helgen, men kun som tilskuer.

Han klarte helgen ganske bra, men har vært sliten i dag.

Vi er glade for at arrangøren lot oss overnatte ved plassen, det gjorde helgen enklere å gjennomføre.

Så det blir nok en stund til vi får se han løpe i agilityringen igjen, tror jeg?

Men jeg skal være Bårdie sin handler og gjøre så godt jeg kan.

Men ikke lett å handle en hund som er så godt gjennomkjørt med Geir. Og Geir har jo farta som skal til.

Men med tiden til hjelp så er Geir på plass i ringen til sommeren, for vi skal jo til Danmark og Sverige denn sommeren. Og gleder oss masse.

IT`S ALL ABOUT AGILITY.............

En lang uke

Ja her på Auli går dagene og vi venter på at Geir skal komme hjem frisk og rask....

Jeg har nok å henge fingrene i, 5 Border Collier trenger endel stimuli for å være lykkelige.

I går trente jeg 2 økter, dvs. første økt trente jeg alene å treningsbanen.
Bygget først fremadsending til Nike og No Limit.De er veldig forskjellige.

Nike jobber best uten godbit, men gjerne leke på slutten av kombinasjonen. Han ser (en rask titt)på meg mellom hinderene for å få bekreftet at han skal videre.Ha lar seg ikke forstyrre av at de andre 4 BC ligger rundt på banen å ser på.

No Limit vil gjerne jobbe for godbiter.Og blir noe forstyrret? av at de andre ligger der.

Vil gjerne innom bror (Bårdie) for å sjekke litt.

Men hun har også mere av gjeteregenskapene på de andre hundene enn Nike har??

Dvs. de gjeter vel like mye men Nike kommer lettere ut av det, og bryr seg ikke om at de andre er der. Jeg har også jobbet endel allerede fra 8 ukers alder, at han ska jobbe selv om de andre trener rundt ham.

Men begge viser gode fremganger.

Jeg sa jeg skulle starte med slalåmtreningen, men venter til jeg har litt mere overskudd.

MacGyver viste meg virkelig hva som ligger i den kroppen på 1. økt i går.

Uansett så fikset han det, jeg ble helt imponert selv jeg.

Trente masse svinger, mellom, jakko, blindcross.....med vent på felt opp og ned.

Dersom det blir stevne på oss i helgen er det jeg som skal gå med Bårdie, så derfor måtte jeg trene litt svinger og felt med han også.

Stakkar han er jo ikke vant til å løpe agility med meg, så vi trengte noen repetisjoner før det satt.

Så hjemmom noen timer for å rake i hagen.

Det tar tid å rake 2 mål med hage og skogtomt....

Har holdt på å flere dager allerede.

Klargjøre bobilen, i tilfelle de blir stevne i helgen.

Det kunne jo blitt en tabbe.....

Jeg skulle fylle på tanken med vann i bobilen å la frem slangen ved bobilen.

Gikk tilbake for å skru på vannet og tenkte ikke at tuten på slangen sto åpen......

Når jeg rundet hjørnet så sto vannspruten inn mot bilen og var 10 cm. unna til å treffe inne i bobilen.

Da var jeg svett ett øyeblikk, godt at man har hell med noe om dagen.

Så tilbake på trening med de andre.

dvs. Hilde og jeg trente de små først.

Og det er jo bare motiverende det.

Så hadde jeg tegnet en bane med div. utfordringer viste det seg.

Skulle legge den ut, men fikk det ikke til.

Men jeg stolte på at Mac kunne gjøre jobben.

Jo han vil gjerne, men i går skjønte vi/jeg at så fort det er noen andre enn mag som samtidig er

i banen så får ha litt gjeteregenskaper over seg. Han klarer ikke bare å følge med på meg.

Men ettar mange repetisjoner og terping så gikk gutten som en kule.

Mange detaljer som skal stemme i den farten ja.

Og Bårdie viste seg fra en fin side, startet med 1 riv, men så gikk det bare fremover.

Så får helgen vise hvor bra dette blir. Men Bårdie og Mac er jo som to forskjellige raser. Bårdie vil hele tiden gjøre det rett, men kan være ukonsentrert og til tider uinteressert. Men Mac vil 110% hele tiden uansett. Men det gjør agility jobben ennå mere interessant.

Jeg sa til meg selv i går, er det mulig at Bårdie og No Limit kan være sååååå like???

Så sa Hilde at mine 3 hunder ligner jo hverandre de også. Kanskje det er føreren det ligger hos, ja klart det men jeg tenker jo ikke sånn alltid. Ser det bedre nå når Geir ikke er hjemme.For vi har våre egne hunder vi jobber med og tenker derfor ikke hva den andre driver med??? Dvs. ansvaret er på våre egne hunder og utviklingen av de.

Men denne uken har vært lang, slitsom, stressende og preget av lite søvn, for når ens bedre halvdel er på sykehuse så svirrer det i hode hele tiden. Får liksom ikke ro.

Men håper at Geir får permisjon denne helgen, men bare dersom legene mener at det er forsvarlig??

Jeg har allerede stekt kyllingfilet med paprika, og karbonader som Geir er så glad i. Og nystekte brød, klart ha skal ha det beste. Så nå venter jeg på at telefonen skal ringe.

Kanskje, kanskje ikke???? hvem vet.

God helg til alle.

Stille i huset uten Geir hjemme

Ja, etter at Geir ble så syk i helgen ble det innleggelse på mandagen.

Etter å ha snakker med overlegen på telefonen fikk vi beskjed om snarest å komme til A-Hus og melde oss på Akutten. Og da bar det innover til sykehuse da, og etter mange blodprøver. pusteprøver og røntgen besluttet lege at Geir skulle legges inn for videre utredning. Diagnosen på mandag kveld var lungebetennelse og medisinereing ble satt igang. Men i dag tirsdag er de fremdeles usikre på årsaken til Geir sine store pusteproblemer, så Geir blir på sykehuset ennå en dag For i morgen er det videre tester og prøver.

Håper bare at de denne våren finner ut av det, slik at Geir kan få puste lettere. I Fjor var det ut og inn hele våren, sommeren og høsten uten resultat.... og nå er det i gang igjen.

Geir har jo også astma, så det gjør vel ikke saken bedre??

Jeg krysser fingrene for at legene finner ut av hva som feiler Geir , så han kan komme se på bena igjen. For akkurat nå så orker Geir bare å gå noen få skritt før han nesten ikke får puste og med store hosteanfall.

Vi har jo gledet oss sånn til helgens konkuransei Norge, men det blir liksom ikke så viktig når Geir ikke er i form.

Takker også for alle hyggelige god bedring hilsner til Geir.

Så nå er det meg ,5 hunder og Simen som passer heimen.

Liksom ikke det samme uten den trivelige trønderen i hus.

Som disker opp med deilige middager og alltid er i trønderhumør.

Har i dag vasket hele huset og gjort storarbeid, sånn i tilfelle Geir kommer hjem, kanskje til helgen??

God bedring, Geiremann

Helgen ble ikke som forventet

Ja da var det helg igjen, og den ble alt annet en forventet.
Geir er blitt veldig dårlig igjen, akkurat som i fjor vår hvor det ble A-Hus med innleggelse og masse prøver. Trodde de hadde funnet ut av det, etter 6 mndr. med tester? men tydeligvis ikke.
Så Geir har vært sengeliggende store deler av helgen. Dvs. han var vrang nok til å bli med på ett seminar vi skulle ha på lørdagen, og han gjennomførte med redusert engasjement til han å være. Han mente at han følte seg bedre på formiddagen?? Men på hjemturen var det tydelig at det ikke hadde vært ett lurt valg. Så nå er han sengeliggendeigjen, den gutten. Som ikke det var nok så hadde vi tatt med oss bobilen på lørdagen og hundene hadde deilig plass i burene i garasjen. Men stakkars MacGyver hadde hatt diare, jippi, mens han lå inne i buret. For ett arbeid å få rengjort det buret/bilen. For ikke å snakke om lukten. Ut med alle hundene rengjøre så godt man kan vaske hund så godt man kan å så rett hjem i dusjen. Med både hund og eier. I dag er bil og bur rengjort og MacGyver er like ren, og frisk igjen. Ett uhell kommer jo sjelden alene.

Fikk trent en liten !! økt med både Nike, No Limit, Bårdie NamNam og MacGyver i dag. Ja hvem sa at det var fritid å ha 5 Bordere, og særlig når mannen er syk, så må kjærrings ta i ett ekstra tak på treningen. Men mosjon er bra for voksne? damer, har jeg hørt.

Nike er i gang med fremadsending og jeg jobber også litt høyresvinger på lave hoppehindere. I morgen tenkte jeg å starte med slalåm-treningen. Jeg må si at den store/lille brun/hvite krabaten overrasker meg. Han har full fokus på meg og utfører hinder arbeidt flott. Je gleder meg til å se hva vi får innarbeidet i løpet av våren/sommeren. MacGyve er også herlig å jobbe med, han har jo arbeidsvilje til tusen %. Og det gjelder uansett. Så vi jobber mye om dagen med den nye type? handlingen og kortere svinger. Men jeg trenger unge raske bein, noen som har noen til overs??

Litt om vårens stevner:
Jeg blir mektig irritert over den trenden som noen klubber i Norge ser ut til å starte.
Ikke nok med at prisene for å delta allerede er høye nok i Norge. Og avstandene store i enkelte tilfeller. Men nå skal de tydeligvis sko seg ennå mere på camping/bobileierne også. Jeg syns allerede at det å betale for å parkere bilen når man kommer til stevneområdet er unødvendig. Og når ma skal betale kr. 100.- til 150.- pr. natt for campingvogn/bobil ja da er det tydelig at klubbene ser nok en mulighet til å tjene penger.
I klubben vår har vi nå 2 årlige stevner, Nesstevnet har i de siste årene ikke tatt noe for hverken bil/campingvogn eller bobil. Til tross for at vi leier hallen. Vi har heller ikke kiosk inntekter i Neshallen. På stevnet vårt i juni kan alle med bil/campingvogn/bobil parkers gratis, selv om vi leier området. Klubbene må slutte å se på stevnene sine som kun melkemaskiner til penger i kassa. Hvorfor skal vi i Norge tjene penger på alt?? I Sverige er man velkommen med bil/campingvogn/bobil. Og jeg har aldri betalt for å få parkere. Kun på disse ukesstevnene.
Virker på meg som at vi med campingvogn og bobil blir sett på som ugress i enkelte klubber, ikke er vi velkomne og kan vi komme skal vi også betale godt for det.

Drammen /Kongsberg neste helg går ut med beskjed om at man må regne med 15 minutters gange fra parkeringen til stevneområdet. Er de helt på jorde eller???Hvorfor skrev de ikke dette på info til stevne??
Har aldri i løpet av mine 15 år i agilitysporten måtte belage meg på 30 min ekstra for å hente hunden i bilen. dette må vel være eksempelet på at pengene er viktigere enn deltagerne. Lage ett så stort stevne at man ikke har plass til deltagerne når de kommer for å parkere??

NÅ ER DET PÅ TIDE AT VI BANKER I BORDET OG PRIORITERER DE STEVNENE SOM SETTE PRIS PÅ SINE DELTAGERE OG IKKE BARE SER DE SOM EN MELKEMASKIN TIL EGNE INNTEKTER.

Men ellers så gleder jeg meg til å ta fatt på nok en sesong med agility....... selv om det er flere hindringer på veien.

dagens ord: det er i oppoverbakke at det går oppover.....??

Ann Karin

VÅREN ER KOMMET

Ja, det var en evighet siden det var noen innlegge på vår blogg.
Men lover å bli flinkere fremover.
Her går det i 100 hver dag. Med 5 Border collier som alle trenger sitt, så er det nok å ta seg til. Valpene er blitt 9 mndr. allerede og i går hadde vi vår aller første trening med de.
No Limit er ei lita tispe, brun og hvit , og har stoooor kapasitet. Blir spennende å se hva den jenta kan få til. Vi skal jobbe med fremadsending og startprosedyrer nå i starten, så får vi se hvordan opplegget for henne blir fremover etter som hinderne innlæres.
Nike er en "større" gutt som har stor interesse for å kose på fanget til Ann Karin og er også veldig kontaktsøkende. Men han overrasket også i går og tok innlæring av hoppehinderne med storm. Valpene er jo fra samme kull, men har store individuelle forskjeller. Både av utseende og temprament?
Men ikke noe negativt i det, man ser at endel trekk fra de hundene man har fra før, Geri = Bårdie og No Limit er like på mange måter. Og Ann Karin =MacGyver og Nike har sine likheter.

Siden sist er MacGyver kommet opp i klasse 3 i agility, og nå er målet opprykk til klasse 3 i hopp. Men Mac har jo såååå lange bein og hoppebanene er jo så innmari raske og med en fører som ikke er så rask må vi nok ta tiden til hjelp. Men det er mange løp med 5 feil, altså riv??? åhh disse rivene, skulle hatt en oppskrift på de , når hunden hopper og langer ut flere meter og hinderene liksom blir i veien, hihi . Me det viktigste er at arbeidsviljen er stor, så får opprykkene komme når de kommer.

Geir og Bårdie har ikke søkt på landslaget i år, og de fleste har kansje fått med seg hvorfor?? Altså ikke fordi de ikke har lyst eller er gode nok, men ledelsen er vel ikke så interessert i å ha med seg de beste?? nok sagt om det. Geir og Bårdie legger om handlingstilen sin om dagen, dvs, har jobbet med det store deler av vinteren. Så får bare året vise hva resultatene blir av det.

Påsken: Ja endelig årets første utenlandstur på agilitystevne i den nye bobilen. Og det har vi ventet på. 5 hunder Simen på 10 år. også vårs da. Altså 8 på tur i bobil. Men det gikk overraskende bra det. Bare man har litt tålmodighet (noe jeg Ann Karin) har nok av, NOT. Men med sol og sommertemp. ble det en herlig tur. Kom frem til en stor grusplass hvor man kunne parkere bobilen for helgen. Noe som ikke er en selvfølgelighet her hjemme i Norge. I Sverige er det en selvfølge at mange har med bobil eller campingvogn og stevnene har fine muligheter i nærheten av stevneområdene. I Norge er dette ikke noen like selvfølgelighet, så der har vi myyyye å lære. Stevne start klasse 2 hopp 7.00, litt trøtte men greit å komme i gang. MacGyver gikk ett bra løp, men 2 riv, åhh. Var endel bra løp denne helgen og ett kjempeløp på lagløpet feilfri og greier selv om de var hoppebane. Hurra... Me kjente at konkuranserusten var tilstede. Altså at man må trene masse mere og konkurere mye for å komme i nn i stimen.

Geir og Bårdie hadde mange fine løp, og i de partiene hvor det var tøff handling lykkes de bra. men små marginer og stang ut. Hadde en tendens til å slippe litt i enklere partier. Men det får man regne med når man gjør om på handlingen. I Kristianstad på søndagen fikk Geir og Bårdie 3 plass i agility, flott løp hvor det mest satt. Og i hoppløpet kjørte de skikkelig på, og det så ut til å bli ett megaløp, men så bommet Geir på rørinngangen og så var det eventyret ute.

Endelig er hinderne flyttet ut og vi kan starte med mengdetrening. For det må til skal man hevde seg i det gode selskap.
Vi har lagt opplegget klart og skal bare ??trene 4 dager i uka en tid fremover. O valpene skal trenes, det glder vi oss masse il. Alltid en spennende prosess dette med opptrening av nye hunder. Og i klubben våres er det mange unghunder som skal trenes opp til gode agility-hunder. Så klubben er voksende.

Det er ikke lenge til sommerens første utestevne i Drammen/Kongsberg og da treffes vel mange av Norges agility-utøvere. Alltid spennende med det første utestevnet og å se hva som er skjedd i løpet av foråret.
I da skal vi trene valpene en økt, før de store gutta skal trenes. Gleder meg allerede jeg.

Urettferdighet

Mange har i løpet av de siste månedene lurt på hva som er grunnen til at jeg ikke fikk gå lag på VM og ikke fikk stille til start i Nordisk på Vikingskipet? Og jeg har jo også undret på hvorfor. Men det er ikke alltid man får svar på hva man lurer på i dette landslagsystemet vårt i Norge, desverre sier nå jeg.
Men her er min historie om denne saken, som jeg vil at dere ute i agility-Norge skal få høre.

Jeg søkte meg inn på landslaget i 2008 og kom med i troppen.
Søkte på de vilkår som er oppført og som man skal skrive under på at man godtar.
Dvs. at man stiller på alle samlinger og stiller på alle uttakene. disse kriteriene har jeg oppfyllt.
Samtidig vant jeg uttaket i stor klasse, dvs. best i hopp og agility.
Da trodde jeg at det var umulig å gå utenom meg. Men neida, det viste seg å være feil.
På samlingen i mars på Moelv ble jeg også tillittsmann for de store hundene. Da trodde jeg jo også at tillitten til meg var i orden.
Jeg konkurerte på mange stevner i løpet av sesongen, noe man også kan se på Agipro, og mine mål for 2008 var å være best på uttakene. Og det viser resultatene, etter uttakene var vi best.

Ble derfor mildt sagt sjokkert da uttaket til VM ble kunngjort og jeg kun fikk gå individuelt i VM. Jeg ble vraket fra laget til VM, noe som jeg ikke kunne forstå. Spurte ledelsen om hvorfor, svaret var at det var de som tok ut laget og at de mente at de var enige om at det beste laget stillte?? Dette kan jeg jo ikke forstå, for dersom man ser på resultatene til de enkelte kan disse ikke settes opp mot hverandre, da det er stor forskjell. Og jeg trodde fremdeles at de beste skulle stille i de store mesterskapene. Ja jeg fikk gå individuelt, men det er jo på lagsiden vi var sterke i 2008, ikke tvil om a de kunne vært mulighet til medalje i stor lagklasse med de riktige på start.

Ja om VM og det som fulgte er det mange opplevelser om. Men jeg tror at dersom vi alle hadde samarbeidet og gjort de riktige valgene ville resultatene etter Vm vært annerledes. Jeg snakker for meg selv, fordi jeg fikk ikke noe som helst oppbacking av ledelsen, tvert imot virket det som at enkelte hadde i oppdrag å motarbeide meg.
Må samtidig få si at den bragden Jan Egil og Cirkus gjorde med alle de urolighetene som var i troppen gjør hans 2 plass i VM er en stor seier.

Nordisk-Uttaket:
Ja det er jo en vits i seg selv. Hvordan kan man leke med utøvere som satser og bruker både tid og penger for å kjempe om en plass på laget. Når alle kriterier er fulgt og man alikevel ikke får tillitt og ikke har mottatt hverken klager eller fått noen advarsel, ja da er det frustrerende å jobbe i ett landslagsysten som utøver.
Jeg fikk en telefon en lørdagskveld fra landslagsjefen, telefonsamtalen varte i ca. 10 sekunder. Og svaret jeg fikk var: Du er ikke med i Nordisk, jeg spurte hvorfor? pga. oppførsel på Fagernes. Hvilken oppførsel spurte jeg om? nei hun hadde ikke tid til å snakke mere med meg. Telefonsamtale slutt.

Min oppførsel på Fagernes er: Jeg ble skuffet etter uttaket til VM og spurte om hvorfor jeg ikke fikk gå lag. Og jeg ga også uttrykk for at jeg syns dette var en feil avgjørelse å ta. Min helg på Fagenes kan jo ikke sies å være en god helg. Men jeg gjorde de konkuransene som man skulle gjøre, men jeg var selvfølgelig en stille person denne helgen fordi jeg ikke kunne fatte hvorfor de gjorde dette. De ville heller ikke snakke mere med meg om det, de mente at de hadde gjort ett riktig uttak.

Jeg skrev ogs flere mail etter dene helgen til ledelsen fordi jeg syns det va vanskelig å forberede seg da man ikke fikk vite grunnen de hadde for sitt uttak.

Jeg mottok også ett svar på en av mine mailer fra treneren, hvor det står 3 steder i denne mailen at min oppførsel???? på Fagenes ikke skulle få konsekvenser for uttaket til Nordisk. Alikevel er dette den grunnen de bruker for at jeg ikke får stille i Nordisk.

Jeg gir meg ikke så lett og i Norgesmesterskapet i Drammen blir jeg nr. 2. Da jeg igjen viser styrke, og at jeg fremdeles kan prestere. På tross av hva de i ledelsen måtte mene.

På NKK Hamar er de både svenskerog dansker som kommer bort til meg å er forundret over at jeg ikke skal stille i Nordisk. De spør seg hvorfor, og jeg kan ikke svare dem??
De syns at dette er merkelig da de ser på resultatene mine at jeg er blant de beste i stor klasse.

Jeg forstsetter å presse på, at vi bør ha en samtale med ledelsen. De klarer ikke å skaffe lokaler til dette møte. Så da fikk jeg fikset de, slik at de ble ett møte desember med noen i ledelsen og en fra FK.

Møte varte i flere timer, og det kom frem mange, mange negative ting til ledelsen som de skulle ta til etterretning. Mange spurte hvorfor jeg ikke fikk gå Nordisk, men de skulle ha møte med meg etterpå.
Trener på landslaget og jeg (+ en utenforstående) hadde møte etterpå.
Da fikk jeg høre at det startet på bussturen hjem fra VM, at treneren får en telefon hvor han blir opplyst om at jeg ikke skal gå Nordisk. Det hadde landslagsjefen og en i FK bestemt, sa han til meg. Og jeg fikk også beskjed om at det var fordi jeg ikke tok landslagssjefen i hånden etter at jeg ble nr. 2 i Norgesmesterskapet.

Hva er dette for noen grunner.
Er det slik vi vil at landslaget i Norge skal være?
Vil vi ikke at de beste skal stille til start i de store mesterskapene?
Og skal dette ledersystemet være slik at de skal kunne sette resultatene til side, fordi de ikke liker noen??
Hvordan ville det bli dersom trynetillegge skulle gjelde?
Da kan vi jo slippe å trene og bare gjøre ledelsen til lags?
Jeg vil fortsatt holde på med agility, men desverre viser det seg at det ikke holder med å være best?
Derfor har jeg ikke søkt meg inn på landslage i 2009?
Da mine resultater fra i fjor ikke holder til å komme med i de store mesterskapene, kan jeg ikke forvente søke i troppen i 2009. For man kan jo ikke bli bedre enn nr.1.

Jeg hadde også ett møte med NKK og lederen skulle også være der, for at vi skulle rydde opp??
Men, desverre så kom ikke lederen på dette møte, det ble ett telefonmøte?? men det var ikke det jeg ba om. Jeg ville at vi skulle møtes face to face, for å evt. kunne rydde opp i uroen. Hun har heller ikke villet ta kontakt med meg senere. Så da taler jo dette for seg,.

Og når NKK heller ikke ønsker ett annet system, stopper det seg selv.

Og veien til å komme inn i landslagsledelsen sitt hjerte er jeg ikke villig til å bli med på.
Jeg vil være de jeg er, konkurere på lik linje med dere alle.
Kunne se mine konkurenter i øynene og vite at jeg har gjort rett.
Skulle bare ønske at vi hadde vært flere til å sette ned foten.
Slik at vi kunne få inn en ledelse som ønsker resultater og at man kan bygge en tropp som står sammen og som gleder se på andres vegne . Jeg har fått nok av sladrehanker og annet oppstøt. Synd at ett par mennesker kan ødelegge en så flott gruppe med mennesker.

Håper at dette ikke er en historie som gjentar seg, jeg ønsker ikke min værste fiende en slik behandling.

Jeg har en hund, Bårdie NamNam som jeg verdsetter over alt på denne jord.
Han yter sitt beste uansett, og jeg vil kunne glede meg i banen når vi går.
Med en slik ledelse som fjoråret ga oss ble det mange tunge tak, og vanskelig å verdsette gode resultater fordi de ikke betød noe, i landslagsystemet.
Jeg vil i 2009 kunne glede meg i banen igjen, og måtte desverre unnlate å søke i troppen da de tydeligvis ikke har bruk for sånne som meg.

Jeg kunne ha skrevet så mye mer, men tror et nerven i historien er fortalt.

Jeg ønsker alle mine agilityvenner en god sesong i 2009.

Hilsen Geir og Bårdie NamNam