Regelverk i agility

Etter det første utestevnet i agility denne helgen, må samtidig takke arrangøren for en flott stevneplass. Fine turmuligheter og på toppen ett deilig vær. Og kunstgressdekket var supert.Ja, hva kan det da være å klage på.

Er agilitysporten blitt sånn at man skal ha 2 meters bein eller være i sin beste ungdom for å kunne utøve denne sporten??

For sånn som endel av banene i ringen for de store hundene var denne helgen, må jeg si at noen dommere setter seg selv over regelverket i agility.

For i regelverket står det at "Avstanden mellom hinderne SKAL være 5 - 7 meter.

Og i flere av banene var denne avstanden ikke fulgt, på sitt værste målte jeg 10 meter mellom hinderene.

Er det ikke lenger noe hensyn til den farten en hund kan få og skader som kan oppstå?

Jeg spør fordi denne sporten skal jo være for alle, uansett fart, rase og alder....

Men sånn som noen dommere mener, at de kan bryte regelverket for å oppnå mest mulig fart og så nesten brette hunden til å ta en krapp sving, ja da syns jeg at de viser lite ansvar. Og at de muligens bør teste endel av sine baneoppsett på egne hunder før de settes ut i livet. Men så er det jo det også sånn, at mange av dommerene ikke har egne hunder de går/løper agility med. Og det betyr igjen at de ikke selv trenger å sette seg inn i hundens fysikk for å klare endel av disse umulige oppgavene de setter? Og samtidig mener de at hundene ikke er gode nok? MEN DERSOM DET ER ETT STORT ANTALL SOM IKKE KOMMER IGJENNOM ELLER DISKER, KANSKJE DE BØR LÆRE AV DET OG PRØVE.... Å SETTE NOEN ANDRE LINJER. Var denne påsken i Sverige og konkurerte og man kan se på de dommerene som brukes at de selv er aktive utøvere. For banene er tekniske, har fart og man kan utøve sporten uansett om man har lange bein eller er over 40... Og det syns jeg flere dommere bør se på, og de bør absolutt utvikle seg med sporten ikke sitte med egne ideer om hvordan de mener sporten skal være. For når man reiser ut i andre land finner man helt andre baneoppsett enn de som er i Norge. Klart vi har dyktige dommere i Norge, men de brukes desverre så alt for sjelden. Og kanskje vi bør se litt over grensen for å finne noen andre dommere enn de 2-3 som brukes gjennom hele året i Norge.

Og hvis man ser på antall skedede hunder i dene sporten, kan man bli redd. For mange av de beste? hundene har skader og er stadig halt eller har skader i rygg?? HVORFOR??

Jeg kan aldri få lange raske bein, den tiden er forbi, har sluttet å vokse, ihvertfall i lengden.

Kondisjonen kunne man klart gjort noe med, men jeg velger å ha den kondisjonen jeg har.

Ja, hunden min er rask nok til å hevde seg i det store selskap, men jeg vil alikevel kose meg uten å sette de store målene som landslag osv., det kunne man også skrevet en bok om?

Men jeg vil at banene skal være slik at man ikke ødelegger hundene fordi dommeren ikke følger regelverket.

Og jeg har bestemt meg. at neste gang skal jeg rapportere dommeren som bryter regelverket til NKK, for det har vi full rett til. Men jeg syns at ett regelverk bør være det minste kravet en dommer skal være oppdatert på. Hvis jeg som utøver klarer å følge mine regler og betaler for å delta på stevnene så bør arrangøren sørge for at dommeren kan sin lekse. For denne sporten koster som alle hobbyer gjør, og klart vi kommer til å diske, feile og gå feilfrie løp. Men KJÆRE DOMMERE FØLG REGELVERKET, det er alt jeg ber om.

MEN HELGEN HADDE MANGE GODE LØP Å BY PÅ?? MEN DET BLE LITT STANG UT. FORDI JEG SOM SAGT IKKE ER BYGGET TIL Å LØPE SIDE OM SIDE MED MINE HUNDER. Men dersom jeg hadde hatt 2 meters bein og vært 25 år, så ville jeg hatt 1 seier i hopp 2 og ett feilfritt løp med Bårdie i hopp 3. Men MacGyver debuterte i klasse 3 agility og på søndag ble det 2.plass med Cert. Så jeg er storfornøyd.

Geir var jo med hele helgen, men kun som tilskuer.

Han klarte helgen ganske bra, men har vært sliten i dag.

Vi er glade for at arrangøren lot oss overnatte ved plassen, det gjorde helgen enklere å gjennomføre.

Så det blir nok en stund til vi får se han løpe i agilityringen igjen, tror jeg?

Men jeg skal være Bårdie sin handler og gjøre så godt jeg kan.

Men ikke lett å handle en hund som er så godt gjennomkjørt med Geir. Og Geir har jo farta som skal til.

Men med tiden til hjelp så er Geir på plass i ringen til sommeren, for vi skal jo til Danmark og Sverige denn sommeren. Og gleder oss masse.

IT`S ALL ABOUT AGILITY.............